Nøkkeltall tvang • TvangsForsk

Kort om tallene

Helsedirektoratet har en temaside for tvang i psykisk helsevern, der de har samlet relevant informasjon.

Det finnes to nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI) for tvangsinnleggelser og tvangmiddelbruk. I tillegg publiseres mer utfyllende data, inkl. data om skjerming, i SAMDATA. Dessverre er det betydelig etterslep på publisering av data i sistnevnte.

Linker:

Tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne

Tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern for voksne

SAMDATA, bruk av tvang i psykisk helsevern

De siste rapportene Helsedirektoratet har utgitt om bruk av tvang i Norge:

Tvang i psykisk helsevern – Utvikling i perioden 2013-2017,

Tvang i psykisk helsevern – Status etter lovendringene i 2017.

For 2018 – Nyeste offentlig tilgjengelige utfyllende tall

Tvangsinnleggelser:

Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viste at 5707 pasienter ble tvangsinnlagt til sammen 8076 ganger. Om lag 150 av disse var yngre enn 18 år (innleggelser i barne- og ungdomspsykiatrien). Halvparten av tvangsinnleggelsene starter med tvungen observasjon. Median varighet var på 14 døgn for hver pasient.

Tvangsbehandling:

1974 vedtak om tvangsbehandling, i all hovedsak medikamentell (56 vedtak om ernæring)

Tvangsmiddelvedtak:

Mekaniske tvangsmidler: 4047 vedtak (for 1017 personer)
Isolasjon: 1350 vedtak (for 340 personer)
Korttidsvirkende beroligende legemidler: 1913 vedtak (for 823 personer)
Kortvarig fastholding: 7708 vedtak (for 1695 personer)

Insidensrater, pr 100 000 innbyggere over 16 år:

Tvangsinnleggelser etter §3-2/§3-3: 186/ 100 000
Skjerming etter §4-3: 65/ 100 000
Tvangsbehandling etter §4-4: 46/ 100 000
Tvangsmidler etter §4-8: 51/ 100 000

Kommentar

Antall tvangsinnleggelser har holdt seg relativt stabilt over en årrekke, både når det gjelder antall tvangsinnleggelser og antall personer som blir tvangsinnlagt.

Etter endringen i psykisk helsevernloven i midten av 2017 (innføring av manglende samtykkekompetanse som vilkår for bruk av tvang), var det samme år litt redusert antall tvangsinnleggelser.

Tall for 2018 og fremover, viser at nedgangen var forbigående. Mulig årsak kan være innskjerping av at pasienter uten samtykkekompetanse må tas imot på tvang (skjerpet krav til samtykkekompetanse som grunnlag for frivillighet).

I 2020 er det nasjonalt 12,7% flere tvangsinnleggelser enn i 2017.

For tvangsmidler er det spesielt kortvarig fastholding som har gått opp i årene 2015-2018 (om lag doblet antall vedtak). Antall vedtak om korttidsvirkende beroligende legemidler og isolasjon har vært relativt stabil i samme periode. Bruk av mekaniske tvangsmidler økte i perioden 2016-2017 (3559 til 4453 vedtak), deretter har det vært en liten reduksjon (4047 vedtak i 2018).

Tvunget psykisk helsevern

Hvis lovens vilkår er oppfylt kan pasienten tvangsinnlegges på institusjon i ubestemt tid, uten å ha gitt sitt samtykke. Når man er under tvungent psykisk helsevern, skal det undersøkes minst hver tredje måned om vilkårene fremdeles er til stede, og kontrollkommisjonen må godkjenne innleggelsen hvert år.

Tvungen observasjon Tvungen observasjon brukes ved mistanke om at vilkårene for tvunget psykisk helsevern er til stede, men man er usikker. Vedtak om tvungen observasjon innebærer at pasienten kan holdes på sykehus inntil ti dager for å kartlegge pasientens tilstand.

Tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) Tvungent psykisk helsevern kan gjennomføres med døgnopphold i godkjent institusjon eller uten døgnopphold under ansvar av godkjent institusjon. Også tvungen observasjon kan skje uten døgnopphold.

Tvangsmidler

I henhold til psykisk helsevernloven § 4-8 skal tvangsmidler bare brukes ovenfor pasienter når dette er uomgjengelig nødvendig for å hindre pasienten i å skade seg selv eller andre, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting. Loven omtaler fire former for tvangsmidler: mekaniske tvangsmidler, isolering, kortidsvirkende legemidler i bedøvende eller beroligende hensikt og kortvarig fastholding.

Skjerming er formelt ikke et tvangsmiddel, men et tiltak for å skjerme pasienten fra medpasienter eller personalet når dette er nødvendig for å opprettholde et forsvarlig behandlingsmiljø.

Tvangsbehandling

Iht. Psykisk helsevernloven § 4-4 kan pasienter uten eget samtykke undergis undersøkelse og behandling som klart er i overensstemmelse med faglig anerkjent psykiatrisk metode og forsvarlig klinisk praksis. Tvangsbehandling forutsetter at pasienten er underlagt tvunget psykisk helsevern, med eller uten døgnopphold. I realiteten handler tvangsbehandling i all vesentlighet om behandling med legemidler. Senere år er det truffet noen vedtak om tvungen ernæring. Vedtak om tvangsernæring fattes i all hovedsak i barne- og ungdomspsykiatrien.